– Jeg henter og leverer blodprøver, cellegift og medisiner.
Anita Olsen (43) er sjåfør for Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Flere ganger hver dag kjører hun i skytteltrafikk mellom det gamle sykehuset på Våland til det nye på Ullandhaug.
Avstanden mellom byggene er cirka fire kilometer.
– Vi har mye å gjøre. Det er noe hele dagen, og jeg kjeder meg ikke.
I varebilen har hun kasser med ulike pasientprøver som må analyseres.
– Det er verdifulle prøver jeg frakter. Og det er en viktig jobb med tanke på pasientene som venter på et svar, sier Olsen.
Anita Olsen forteller at hun stortrives som sjåfør. – Det er midt i blinken, sier hun.
Foto: Marte Skodje / NRK
Dobbel drift = dobbel pris
Nye Stavanger universitetssjukehus tok drøyt syv år å bygge.
En krevende prosess med flere forsinkelser, konflikter og kostnader som økte betraktelig.
Nå er det ett år siden åpningen, og ennå er det bare litt over halvparten av nybyggene som står ferdig.
Utfordringen er økonomien.
Årlig må SUS ut med over en halv milliard kroner i renter og avdrag på lånet til 12 milliarder kroner.
Kostnadene med å drifte to sykehus krever økt bemanning og todelt drift merkes godt på budsjettet for antall transportoppdrag, ifølge SUS.
– Jeg kjører hele dagen, sier Olsen.
Etter at Nye SUS åpnet i fjor har de økt budsjettet med 5,8 mill. for å dekke lønnsutgiftene for de ekstra sjåførene.
Før var de 8 sjåfører, nå er de 16 ansatte som deler på kjøreoppdragene mellom legekontorer, helsestasjoner, sykehusavdelinger samt andre lokasjoner.

Anita Olsen er en av de 8 nye sjåførene ved SUS. Hun startet i jobben da det ble todelt drift av sykehuset.
Foto: Marte Skodje / NRK
Det er spesielt de hyppige kjøreturene mellom hovedbyggene som krever flere ansatte: Tur/retur Våland-Ullandhaug.
Prislappen for alle transportoppdragene totalt er i dag på over 11,6 millioner kroner i året.
Foruten blodprøver, cellegift og medisiner, blir det eksempelvis også fraktet sterilt utstyr, nåler, sprøyter, bandasjer, forbruksvarer, kontorutstyr, post og pakker.
Simone Johnsen er helsesekretær ved SUS og tar ofte blodprøver av pasienter.
Foto: Marte Skodje / NRK
10 millioner prøver
– Det blir mer logistikk rundt prøvene, siden de skal kjøres fra Våland til Ullandhaug. Vi trenger mer folk til å utføre de oppgavene vi har på grunn av to lokasjoner.
Det sier Benno Driesse som er avdelingssjef på medisinsk biokjemi.
Han har jobbet ved Stavanger universitetssjukehus i nesten 40 år.
Det siste året med delt drift.
Hans erfaring er at det krever mer logistikk og ansatte.
– Jeg syns det er veldig synd. Det handler om at vi har bygget et halvt sykehus. Det hadde vært bedre om alt var samlet på en plass. Det hadde vært en mye bedre utnyttelse av de kronene vi får over statsbudsjettet.

– Hvert år analyser vi 10 millioner prøveglass, sier Benno Driesse.
Foto: Marte Skodje / NRK
Laboratorieløsningen til det nye sykehuset er størst i verden – med denne typen teknologi, ifølge SUS.
Avanserte roboter skanner og sorterer store mengder prøver analysert hver dag. Samtidig er bemanningen en utfordring, ifølge Driesse.
– Det som er spesielt her i Stavanger er at poliklinisk virksomhet foregår på Våland, mens all inneliggende pasienter er på Ullandhaug. Og det gjør at man må dele ressurser, sier han og legger til:
– Det er utfordrende når det gjelder logistikk å ha to lokasjoner, fordi vi må bemanne på to plasser.
Fra stikk til svar. Blodprøver fra pasienter, blir fraktet til medisinsk biokjemi for analyse.
Foto: NRK
Veien videre
I utgangspunktet var planen å frakte blodprøver ved bruk av droner.
Men dette ble skrinlagt lenge før sykehuset åpnet. Det var blant annet usikkerhet knyttet til kostnader og om dette i det hele tatt var forsvarlig transport.
Dersom det blir aktuelt å se på dette på nytt, må behovet og betalingsviljen for å kjøpe slike transporttjenester kartlegges, ifølge SUS.

Helle Schøyen er øverste leder ved SUS.
Foto: Svein Lunde
Administrerende direktør Helle Schøyen ved SUS sier til NRK at de hele tiden har visst at det nye sykehuset ville ha delt drift i en periode.
– Min bekymring er at vi ikke skal klare å komme videre med de neste byggetrinnene. På kort sikt er det helt avgjørende at vi klarer å fullføre E-bygget slik at vi kan samle flere av fagene på Ullandhaug. Det vil redusere en del av ulempene med delt drift, sier hun.
E-bygget, som Schøyen viser til, er omtalt som første etappe i arbeidet med å få samlet hele SUS på en adresse. Men foreløpig er beslutningen angående dette bygget utsatt til juni 2027.
Årsaken til utsettelsen er den alvorlige økonomiske situasjonen.
– Hvor mye koster det totalt å ha «to halve sykehus»?
– Det er vanskelig å lage en oversikt som viser kostnader totalt for delt drift, sier Schøyen, og legger til:
– Når det gjelder transportkostnader så er SUS i en svært alvorlig økonomisk situasjon der vi bruker mer penger enn det vi har rammer til, så alle kostnader betyr selvsagt noe for helheten.
Foreløpig må mange fagmiljøer belage seg på å forbli delt mellom Våland og Ullandhaug på ubestemt tid.
Publisert


