Milliardærdatter spytter inn millioner: – En skam

Louise Mohn har mer penger enn de fleste. 

Nå skal hun gå inn i et historisk samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas. 

– Jeg skal bidra sånn at elever som ellers ikke kunne søkt på NTG
av finansielle årsaker, kan søke fordi de har gjort seg fortjent
til det, sier Mohn. 

Hennes private bidrag skal utgjøre omtrent 40 stipendiater i året, med et mål om noe veldig mye større. 

Aldri før har det blitt satset på denne måten i Norge. Samarbeidet omtaler de selv som banebrytende. Men det kommer vi tilbake til.

I utgangen av 2023 sto Mohn oppført med 551 millioner kroner i nettoformue, skriver Dagens Næringsliv. 

– Jeg putter titalls millioner inn i dette, med største glede. Så
håper jeg at det blir satt i system av staten, så ikke jeg for resten av mitt
liv skal ta det finansielle ansvaret, sier Mohn til TV 2. 

– Det er en skam 

Mohn tar et oppgjør med regjeringens prioriteringer.  

– Jeg syns det er en skam at idretten ikke er på
statsbudsjettet, sier Mohn. 

I oktober ble årets statsbudsjett lagt fram uten «millionposten». Breddeidretten har i tidligere statsbudsjett blitt tildelt over 100 millioner øremerket tiltak for å øke barn og unges deltakelse i idrettsaktiviteter. 

Les mer om idrettspresidents reaksjon her: 

Idrettspresidenten stusser over statsbudsjettet – savner millionpost

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai liker dårlig at regjeringen har lagt opp til å kutte posten på 100 millioner kroner som de siste årene har gått til å motvirke økonomiske barrierer i idretten.

De to siste årene har det endelige statsbudsjettet inneholdt den aktuelle posten. I regjeringens forslag til budsjett for 2026, som ble lagt fram onsdag, ligger disse pengene ikke inne.

– Siden regjeringen har gått til valg på å bekjempe økonomi som barriere for idrettsdeltakelse, er jeg overrasket over at denne ordningen ikke videreføres over statsbudsjettet. Midlene har hatt ønsket effekt, og behovene blir større og større, sier Al-Samarai.

Hun henviser blant annet til at tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at andelen som opplever økonomi som en barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter, har økt de siste årene.

– Dette viser at økonomi er en barriere som ikke er begrenset til lavinntektsfamilier. Også helt vanlige familier rapporterer om at økonomiske utfordringer kan gjøre det vanskelig for barna deres å delta i idrett. Ordningen må styrkes, ikke fjernes, sier Al-Samarai.

Utdrag fra TV 2-sak.

TV 2 møter milliardærdatteren i Sandslihallen for å snakke om det nye samarbeidet. 

Plutselig kikker Louise Mohn ned i turnmatta vi sitter på og bryter ut: 

 – Ååå! 

– Frustrerende? 

– Jeg syns det er
frustrerende at man skal måtte argumentere for at idretten trenger mer
ressurser og mer samhandling. Det burde vært en selvfølge i et velferdssamfunn
som Norge, sier Mohn med ild i øynene. 

Mohn poengterer at det å gi alle barn et håp og mulighet til å nå elitedrømmen, har store ringvirkninger. 

Hun får støtte av Øyvind Sandbakk på, som har dedikert yrkeslivet sitt til å forske på idrett og er professor ved UiT, Norges arktiske universitet. 

 – Det å legge til rette for at flest mulig unge kan oppleve
mestring og glede i idretten, men også følge idrettsdrømmen sin, er ekstremt viktig, sier Sandbakk, som også er sportsdirektør ved NTG. 

Med viktig mener Sandbakk at det er viktig for samfunnet. 

Mer om stipendet

I første fase ligger det an til omtrent 40 stipender i året.

Målet er å utvide omfanget og at det skal nå alle de 14 NTG-skolene.

Prosjektet er fortsatt i en startfase.

Hvilke elever som kan kvalifisere seg til stipendet er fortsatt ikke fastsatt, men det skal være tydelige kriterier og et uavhengig vurderingspanel.

Samarbeidet handler om mer enn bare stipendet. Mohn har utfordret NTG til å ha mer fokus på verdiarbeid, deres sosiale ansvar og å utdanne samfunnsborgere.

– Om ikke en ble verdensmester etter NTG, så får en iallfall fått evnen til å mestre livet og utgjøre en forskjell i samfunnet, sier Øyvind Sandbakk.

Det offentlige støtter NTG med 85% av kostnadene per elev. Resterende utgifter må foreldre betale.

– Mennesker som har vokst opp med idrett har større mestringstro i ungdomsalder. De har mindre helseutfordringer senere i livet. Det er positivt for læring og psykisk helse i bred forstand. Det er veldig mange positive effekter. Når vi gjør opp regnskapet av hva kostnadene og utgiftene er, slår det veldig positivt ut, sier Sandbakk og legger til:

– Tallene viser at det utgjør en forskjell å drive idrett og være fysisk aktiv. Det er positivt for samfunnet, og vi må verne om det.

Et polarisert samfunn 

Hovedmålet med dette samarbeidet er at alle barn i Norge skal oppleve at det er en reell mulighet for dem å satse idrett, uavhengig av økonomisk situasjon. 

Professoren mener at forskjellene i norsk idrett er store. 

– Vi går mot et samfunn som er mer polarisert. Det er jo
allerede slik at toppidrett begynner å bli for de privilegerte, for dem som har
råd, tid og mulighet til å prioritere det for barna sine, sier Sandbakk. 

Mohn, Sandbakk og NTG ser på idrett og barneaktivitet som en bærebjelke i samfunnet. 

– Dette handler om å forebygge ungdomskriminalitet, og for å forhindre mer
utenforskap. Vi har altfor mye utenforskap i Norge, og det er helt unødvendig i
et velferdssamfunn, sier Mohn, og fortsetter: 

– Idretten er forebyggende, reparerende og pleiende. Idretten er med på å ivareta barn og unge
bedre enn noen andre. Det er forkastelig at vi må krangle
oss til mer penger i idretten, når det er en av de beste investeringene. 

Stipendet skal også oppleves som et integreringstiltak. 

– Vi ønsker en holdningsendring. Barn
skal ikke bli bedømt for sin bakgrunn, de skal bli verdsatt for hvordan de
oppfører seg, sier Mohn, som selv er svært aktiv i den lokale idretten i Bergen. 

– Vi ønsker å få et mindre homogent fellesskap, sier Sandbakk. 

Slik svarer Kultur- og likestillingsdepartementet

TV 2 har vært i kontakt med Kultur- og likestillingsdepartementet i anledning denne saken. 

–  Økt deltakelse har vært og er fremdeles en tydelig og målrettet prioritering for Arbeiderpartiregjeringen. Statlig finansiering av idrettsformål skjer primært gjennom fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS, skriver statssekretær Anette Stegegjerdet Norberg. 

TV 2 får ikke svar på akkurat hvorfor de ikke har prioritert «millionposten» tidligere omtalt i saken, men statssekretæren forteller om summene utdelt i 2025. 

– I 2025 har det blitt fordelt i overkant av 4,2 milliarder kroner fra spillemidlene til idrettsformål. (..) Norges idrettsforbund mottok 930 millioner kroner for 2025, skriver Norberg. 

Du kan lese hele svaret her: 

Tilsvar fra departementet

• Auka deltaking har vore og er framleis ei tydeleg og målretta prioritering for Arbeidarpartiregjeringa. Statleg finansiering av idrettsformål skjer primært gjennom fordeling av overskotet frå Norsk Tipping AS. Spelemidlane sikrar at idretten får midlar uavhengig av politiske skifte eller økonomiske svingingar i statsbudsjettet.
• Arbeidarpartiregjeringa er den fyrste regjeringa som har gjort ei heilskapleg gjennomgang av satsar til idrettsanlegg. Etterslepet er no kome ned på eit nivå som har gjort til at regjeringa har kunne prioritera å gje byggarar av idrettsanlegg eit skikkeleg løft. Norsk idrett får betydelege midlar frå statsbudsjettet gjennom momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar, og gjennom momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Tilskotet er auka monarleg til idrettsanlegg med spesielt stor bruksverdi.
• I 2025 vart det fordelt i overkant av 4,2 milliardar kroner frå spelemidlane til idrettsformål. Midlane bidreg til både breiddeidrett og toppidrett, og gjer det mogleg å investere i idrettsanlegg, aktivitetstilbod og organisasjonsutvikling over heile landet. Norges idrettsforbund mottok 930 millionar kroner for 2025.
• Arbeidarpartiregjeringa satsar på å gje alle barn og unge eit tilbod. I perioden 2023–2025 er det derfor fordelt 605 millionar kroner til ein ekstraordinær innsats for deltaking i idrettslag. Det er ulike finansieringskjelder som er nytta til denne satsinga, både frå spelemidlane og frå nysalderinga av statsbudsjetta for 2023 og 2024. I 2025 er det fordelt 150 millionar kroner frå spelemidlane. Ingen av dei over 600 millionar kronene som regjeringa har brukt på auka deltaking har vore føreslått i ordinære budsjettframlegg.

Svaret kommer fra statssekretær Anette Stegegjerdet Norberg.